Storstilt omlegging må til for å nå klimamål i 2030 - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Storstilt omlegging må til for å nå klimamål i 2030

– Dette viser nok en gang at det er et stort behov for biomasse fra skogen hvis vi skal klare å nå klimamålene, sier Skogeierforbundets Per Skorge om Miljødirektoratets nyeste klimarapport.

Norge har vedtatt å kutte utslippene med minst 50 prosent innen 2030, men siden 1990, har kuttet bare vært på 4,2 prosent. Nylig publiserte Miljødirektoratet en oversikt over 85 klimatiltak som gjør det mulig å nå Norges klimamål. Rapporten er den første i rekken av årlige oppdateringer som regjeringen har bestilt for å kunne ha et relevant kunnskapsgrunnlag om aktuelle klimatiltak i ulike sektorer.  

Under publiseringen pekte Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro på at sammenstillingen viser at det er mulig å nå målene om halvering av utslipp, men at dagens politikk på langt nær fører oss dit. En storstilt omlegging må til i alle sektorer, inkludert skog- og arealbrukssektoren, og det er behov for flere og kraftigere tiltak og virkemidler.  

  • Se Miljødirektoratets omtale og les hele rapporten her.  

Avhengig av økt bruk av biomasse 

Av de ti tiltakene med størst utslippsreduksjonspotensiale finner vi blant annet karbonfangst- og lagring (CCS) på industri- og avfallsanlegg, fornybar energi i petroleumsproduksjon, endring av matvaner og elektrifisering av lastebiler.  

Det fjerde største tiltaket med tanke på utslippsreduksjonspotensial er økt bruk av biomasse i industriprosesser. Det går ut på å øke andelen biokarbon i smelteverksindustrien fra 20 til 50 prosent og fra 0 til 40 prosent i manganlegeringsproduksjon. I rapporten oppgis det at tiltaket kan ha behov for 2,2 millioner m3 treråstoff. 

Også en rekke andre tiltak baseres helt eller delvis på bruk av biomasse, blant annet avansert biodrivstoff i luftfart og sjøfart, konvertering fra fossil fyring i industrien, erstatte kullkraft med fornybar energi i Longyearbyen og biokull i jordbruket. 

– Rapporten viser at vi er helt avhengig av biomasse fra skogen for å fase ut fossilt karbon. Skogen er en nøkkel for å nå klimamålene våre, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.  

Betydelig effekt av klimatiltak i skogbruket på lang sikt 

Også i skog- og arealbrukssektoren er det behov for omfattende tiltak. Sektoren står samlet sett for et netto opptak på 15,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter (2021), hvorav skogen binder over 20 millioner tonn. Men de resterende arealkategoriene står altså for et utslipp på nærmere fem millioner tonn årlig. Mye av dette skyldes nedbygging av skog og myr, både til utbyggingsformål og omlegging til jordbruk. Dette skaper umiddelbare utslipp, men reduserer også sektorens mulighet for å binde karbon på sikt. I tillegg er opptaket i skogen inne i en fallende trend, som følge av økende andel gammel skog, økt hogst grunnet mer hogstmodent volum og at det har vært lavere investeringer i skogkultur de siste tiårene. Det vil fortsatt være et stort netto opptak i skogen, men det vil være lavere fram mot 2050.  

Rapporten peker på en lang rekke klimatiltak i skogbruket som kan bidra øke opptaket på sikt. I og med at skogen vokser sakte, understrekes det at slike tiltak må oppskaleres og settes i gang raskt. Med noen få unntak (optimalt hogsttidspunkt, ungskogpleie og nitrogengjødsling) vil imidlertid disse tiltakene ikke utgjøre særlig effekt på opptaket i sektoren frem mot 2030.  

– Sammenlignet med mange av tiltakene i andre sektorer, er klimatiltakene i skogbruket svært rimelige målt i kroner per tonn bundet CO2, samtidig som de bidrar til grønn verdiskaping for fremtida. Det er klok klimapolitikk å øke opptaket i skogen og det haster med å med å sette i verk tiltakene, sier Skorge. 

Redusert nedbygging av skog har størst effekt  

Frem mot 2030 er det kun reduksjon i avskoging som kan bidra til betydelige utslippskutt i skog- og arealbrukssektoren. Arealbruksendringer fører til årlige utslipp i størrelsesorden 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene kan reduseres gjennom å unngå nedbygging helt, legge nye utbyggingsprosjekter til arealer som allerede er nedbygd (såkalte grå arealer) eller forbedre utbygging gjennom mer arealeffektiv og/eller skånsom utbygging (unngå fjerning/bearbeiding av jord, beholde mest mulig vegetasjon).  

– Nedbygging av skog bør unngås både av hensyn til klima, naturmangfold og fremtidig verdiskaping basert på skogen. Der det ut fra samfunnsmessig tungtveiende årsaker likevel bygges ned, mener vi at dette bør kompenseres gjennom å plante til tilsvarende mengde skog, slik at vi opprettholder skogarealet over tid, avslutter han.

Se listen over alle de utredede tiltakene i skog- og arealbrukssektoren: