Skog- og trenæringen er et av sju satsingsområder for grønt industriløft - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Skog- og trenæringen er et av sju satsingsområder for grønt industriløft

Skogen dekker 38 prosent av landet og er med det den største biomasseressursen i Norge. – Det er både positivt og nødvendig at skogindustrien er sentralt plassert i regjeringens veikart for grønt industriløft, sier Per Skorge.

De sju områdene regjeringen vil rette en særskilt innsats mot er: Havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, og grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi, og den maritime verdikjeden.

– Norge har satt seg ambisiøse klimamål og et grønt skifte. En forutsetning for å få dette til er en massiv satsing på framtidas grønne næringer. Dette må skje gjennom et tett samarbeid mellom det private næringsliv og det offentlige. Det er derfor et godt signal fra regjeringen at de mener staten må engasjere seg mer gjennom en aktiv og ambisiøs industripolitikk, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

Fastlandsindustrien må prioriteres

I veikartet er det lagt fram intet mindre enn 100 tiltak som skal bidra til et grønt industriløft. Norges Skogeierforbund har ivret for å styrke tilgangen på risikokapital til grønne industrisatsinger.

– Investeringsnivået i fastlandsindustrien som vil være kjernen i den grønne industrisatsingen, har over lang tid ligget på et forvitringsnivå. Det har i praksis har gitt en nedbygging av produksjonskapasitet. Dagens investeringsnivå på knapt 25 milliarder pr år i fastlandsindustrien er ikke i nærheten av å gi et grønt skifte. Til sammenligning utgjør de årlige investeringen i oljeindustrien på rundt 175 milliarder kroner pr år. Vi er derfor godt tilfredse med at regjeringen i veikartet har pekt på økt statlig risikoavlastning i form av garantier og lån til grønne industriprosjekter, fortsetter han.

Trenger konkurransedyktige kraftpriser til industrien

Tilgang på fornybar kraft har vært et komparativt fortrinn for norsk industri gjennom mer enn 100 år. Også dette spørsmålet er adressert i veikartet.

– Det er positivt at regjeringen vil gå for en storstilt satsing av havvind. Det vil over tid kunne styrke kraftleveransene til norsk industri og begrense behovet for kraft fra land til sokkelen. Vi savner imidlertid klarere føringer for prioritering av leveranser av kraft til industrien i de nærmeste årene som gir et fortsatt fortrinn for norsk industri. Et grønt industriløft er avhengig av at regjeringen raskt får på plass et fungerende industrikraftregime slik at vi kan eksportere vår kraft i form av varer, sier Skorge.

Mer tømmer må videreforedles her hjemme

Regjeringen skriver at «tømmer fra norsk skog skal bidra til mest mulig verdiskaping gjennom videreforedling og eksport av ferdigvare.» Eksporten av tømmer har det siste tiåret økt kraftig og utgjør om lag en tredjedel av årlig hogst. Det ligger derfor et betydelig potensial i å øke videreforedlingen av tømmer i Norge.

Når det gjelder skog og skogindustrien har regjeringen blant annet pekt på følgende tiltak:

  • Styrking av lønnsomheten i skogbruket
  • Utvikling av ressursgrunnlaget i skogen bl.a gjennom satsing på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak.
  • Utvikling av en transportstrategi som bidrar til mer industriell videreforedling av skog
  • Økt bruk av tre i offentlige bygg
  • Satsing på bioenergi og avansert biodrivstoff
  • Stimulering til økt gjenbruk av treråstoff