I en hektisk valgkampinnspurt fikk skognæringen en mulighet til å fortelle om sine ønsker og krav til nesten alle listetoppene i Hedmark og Oppland under valgkamparrangementet på Moelven Industriers hovedkontor i går. Håpet var å gi politikerne flere momenter å ta med seg når planen for landet de neste fire årene skal snekres sammen.

‐ Uten en effektiv jernbane, kan du glemme hele industrien, understreket konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA overfor politikerne. Han la også vekt på viktigheten av transport på vei:
‐ Vi har det særnorske fenomen som for eksempel bompenger. Mitt tips til politikerne er ikke å bli for grådige på avgifter, sa Kristiansen.

Administrerende direktør Erik A. Dahl i Mjøsen Skog sa at utgangspunktet er godt med nærhet til råstoff, industri, marked og forskningsmiljøer, men at skal vi lykkes må vi ha staten med på laget på samme måten som staten har involvert seg i oljeindustrien:
‐ Det holder ikke å sette mål og deretter overlate alt til markedet. Staten må sette retningen og glemme næringsnøytraliteten, sa Dahl.

‐ Vi trenger Godspakke Innlandet nå, og ikke mot slutten av NTP-perioden, sa administrerende direktør i Glommen Skog, Gudmund Nordtun, og pekte på at det vil kunne gi en årlig innsparing på 57 millioner kroner for næringa.
Han roste imidlertid politikerne for utbedringene av flaskehalsene i fylkesveinettet og at riksveinettet er åpnet for vogntog på 60 tonn og 24 meter.

Skatter og avgifter som hemmer vekst i industrien var en rød tråd blant innlederne. Organisasjonssjef i Viken Skog, Olav Bjella pekte på at maskinskatten (eiendomsskatt for «verker og bruk») må bort og advarte mot å innføre en infrastrukturavgift på jernbanen.

I paneldebatten som fulgte var samtlige av politikerne enige om å gi et kraftig løft til skog- og trenæringa.
‐ Bruk av tre er bærebjelken i det grønne skiftet. Staten må stille tydelige krav og bruke innkjøpsmakta. Næringsnøytraliteten må vekk. Oljeindustrien får hjelp av staten i letefasen. Blir det bom, så tar staten regninga. Det er et paradoks at oljefondet investerer i Sverige og Finland, men ikke i Norge, sa Karin Andersen (SV).
‐ Sammenlikningen med oljeindustrien er helt relevant. Vi må bruke den typen virkemidler også innenfor denne næringen. Det vil vi forsterke. Vi må også øke kunnskapen om bruk av tre som materiale og bestille klimavennlige bygg, sa Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

‐ Vi må øke bruk av tre i offentlige bygg, og det må etableres et investeringsfond som stimulerer skogeiere til å omplassere skogkapital til industrikapital. Da vi startet med fossil-letingen, la staten pengene på bordet. Slik må vi også tenke om den grønne oljen. Staten må ta risikoen i den første fasen, sa Magne Rydland (KrF).
‐ Vi må gi skognæringa rammevilkår til å vokse i en tøff internasjonal konkurranse. Vi ønsker at det bygges ny industri i Norge. Vi har endret mandatet, men bør også se på avkastningskravet til Investinor, sa Kristian Tonning Riise (H).
‐ Vi må bruke den offentlige innkjøpsmakten og bl.a. sørge for ny Mjøsbru i tre. Staten må sterkere inn for å få til investeringer i skogindustrien. Vi må bl.a. se hvordan Investinor, Argentus samt Statskog kan bidra med kapital i skogindustrien, sa Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp).
‐  Vi må straffe dem som har fossile produkter i sin produksjon og gi et løft til forskningsmiljøer som vi gagne skognæringa. Det er viktig å få med NTNU Gjøvik på laget, sa Venstres Ketil Kjenseth.
‐  Vi må flytte vilkårene fra oljenæringa over på de fornybare næringene. Vi ønsker at det settes krav til livsløpsanalyser gjennom teknisk forskrift, sa Martin Løken fra Miljøpartiet De Grønne.
‐  Det viktigste for skogeierne er å få tømmeret ut av skogen, der må vi fortsette satsinga. Alle her er interessert i at vi skal bruke mer tre, og vi er enig i at vi skal ha innkjøpsordninger for økt trebruk, men ikke glem at noen partier ikke vil ha skogsbilveier eller inngrep i naturen, mens Ap vil øke skattene, sa Frps Morten Ørsal Johansen.

Politikerne var uenige i hvilke virkemidler som er best for å få til løftet. Skatt ble diskutert, og både Ketil Kjenseth fra Venstre og Frps Morten Ørsal Johansen var enig i at maskinskatten må fjernes:
‐ Nå må du betale selv om produksjonen ikke har startet en gang. Fjernes ikke den skatten, vil ikke folk investere i nye maskiner, sa Ørsal Johansen (Frp).
‐ Vi må fjerne en del skatter og avgifter som i dag gjør at vi starter mange meter bak konkurrenten, supplerte Høyres Kristian Tonning Riise (H).
‐ Men det blir helt krise hvis vi fjerner alle skatter og avgifter. Mange distriktskommuner som i dag har inntekt fra kraftverk vil tape enormt mye penger hvis vi fjerner skatten på «verker og bruk», sa Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, som heller ønsket en særordning for skogindustrien når det gjelder maskinskatten.

Møteleder Nils Gunnar Lie minnet politikerne på at skog- og trenæringen er veldig opptatt av at Godspakke Innlandet gjennomføres tidlig i neste NTP-periode.
Kristian Tonning Riise (H) viste til at de fire samarbeidspartiene ønsker å gjennomføre Godspakke Innlandet og at elektrifiseringen som nevnes i Nasjonal Transportplan, som ble vedtatt før sommeren, er et skritt i riktig retning.

‐ Vi er med på Godspakke Innlandet. Vi har samtidig flyttet InterCity inn i NTP med både gods og persontrafikk, sa Nils Kristen Sandtrøen (Ap).
Det fikk Ketil Kjenseth (V) til å trekke fram at selv om InterCity er viktig, gjør den ikke så mye med tilsving m.m. som er viktig for godstrafikken. Derfor støttet Venstre Godspakke Innlandet.

‐ Vi vil flytte investeringer fra motorvei til bane. Det betyr mer midler til elektrifisering, sa Martin Løken (MDG).
Senterpartiet minnet om at det som er seint i planperioden til NTP, er mest usikkert.
‐ Vi ønsker Godspakke Innlandet og vil begynne med elektrifiseringen. For øvrig mener vi Vestre trasé for jernbanen gjennom Hamar er beste alternativ, sa Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

‐ Biodrivstoff må tvinges fram på samme måte som vi stimulerte oljenæringen da den startet opp. Staten må betale det ekstra som det koster, sa Magne Rydland (KrF).
‐ Vi må prøve å få flere produkter høyere opp i verdikjeden enn å brenne det i en bil. Omkring 70% av verdien av tømmeret kommer fra den tremekaniske industrien. Ha det i bakhodet, sa Slagsvold Vedum (Sp).
‐ Jeg synes vi skal frigjøre oss fra debatten om å sammenligne oss med oljeindustrien. Leterefusjonsordningen gir Norge minst 220 milliarder kroner, og det er også penger som skal brukes til å investere i grønn industri, sier Tonning Riise (H).
Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud, som deltok på arrangementet, pekte på utfordringene med å få opp industri knyttet til treforedling:
‐ Det bygges nå 47 omsorgsboliger i massivtre i Lillehammer, og det bygges driftsbygninger i massivtre flere steder. Men dessverre kommer massivtreet fra Østerrike. Vi må få opp massivtreproduksjonen i Norge og rette innsatsen mot det vi er gode på. Å stole på skattelettelser er et sjansespill, sa Rigmor Aasrud (Ap).