– Noen synes nok jeg er irriterende positiv - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

– Noen synes nok jeg er irriterende positiv

Å få gjennomført skogpolitikk, tar lang tid. Å få hogstklar skog, tar enda lenger tid. – Jeg er ikke spesielt tålmodig, men jeg klarer å se de lange linjene, sier styrelederen i Norges Skogeierforbund. Førstkommende […]

Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

– Det er ikke jeg som skal hogge skogen jeg planter i dag, men det er helt ok. Nylig hogde jeg skog som faren min plantet for 55 år siden. Jeg husker den som ungskog, så jeg opplever jo resultater, fortsetter Veum, som for oss utålmodige jobber med et imponerende langt perspektiv.

–Det er helt frivillig og til dels ganske morsomt, konkluderer han om sitt altoppslukende næringspolitiske arbeid for 36 000 skogeiere i Norge.

– Jeg sitter i bilen 800 timer og kjører 55 000 kilometer i året, så jeg kan også kalle meg deltidssjåfør, sier trebarnsfaren, som denne dagen er hjemme med datteren Frida. Frida skal gjøre lekser. Far har begynt å tenke på talen.

– En perfekt storm

Foto: Åsmund Lang
Styrelederen, slik mange kjenner ham. Her fra fjorårets årsmøte i Norges Skogeierforbund. På onsdag er Olav klar med en ny årsmøtetale til forbundet. (Foto: Åsmund Lang).

To ganger i året skriver han nemlig spesielt viktige taler. Den ene er til skogeierforbundets årsmøte. Den andre oppsummerer fjoråret og veien videre for de tillitsvalgte fra skogeierlagene i Agder og Telemark, der han er styreleder.

– Jeg tenker mye på hva som skal sitte igjen hos skogeierne etterpå. Talen blir ofte skrevet helt på tampen før årsmøtet, men tankeprosessen begynner lenge før. Hovedbudskapet i år er at vi har klart å omstille oss i et tømmermarked i stor endring. Vi har fantastiske muligheter framover, sier styrelederen, som beskriver seg selv som en optimist av natur.

Hovedbudskapet i år er at vi har klart å omstille oss i et tømmermarked i stor endring. Vi har fantastiske muligheter framover

– Jeg er opptatt av mulighetene. Det kan nok være irriterende at jeg er så positiv, men vi oppnår mest når vi ser framover. For tre år siden var ikke bioøkonomi på den politiske agendaen i det hele tatt. Nå har dette snudd. Hvis vi evner å ta dette videre, er skognæringen inne i «en perfekt storm». Der sammenfaller ønske om ny sysselsetting etter oljealderen og det tvingende behovet for en klimavennlig utvikling. Dette skaper store muligheter for skognæringen.

– Eierskap er ansvar

Olav med dattera på kjøkkenet
– Å eie skog er som å løpe stafett. Du tar din del av løpet før du gir pinnen videre til neste generasjon, sier trebarnsfaren på Brokke gård. (Foto: Stine Benedicte Solbakken).

Veum har stor nok skog til å jakte elg, hjort, rein og rådyr på egen eiendom. Gården Brokke er på rundt 10 000 mål. I tillegg har familien en skogeiendom i Tokke.

– Å eie skog er et gode og en glede. Samtidig betyr eierskap at du har et ansvar. Vi bygger opp ressurser over lang tid. Målet er å gi fra oss en skog i bedre stand enn det vi overtok. Bestefaren min satt i det første styret i Nidarå tømmersalgslag. Siden jeg var 18, har jeg brukt mye av min tid i skogbruket. Å legge grunnlaget for verdier i et perspektiv på 100 år framover, er det mest fascinerende med denne bransjen, synes jeg.

– Å eie skog er et gode og en glede. Samtidig betyr eierskap at du har et ansvar. Vi bygger opp ressurser over lang tid. Målet er å gi fra oss en skog i bedre stand enn det vi overtok.

Det lange løpet

Olav og dattera foran stabburet

– Jeg er fascinert av tre som materiale. Stabburet på gården er fra 1300-tallet og er like solid som da det ble bygd. (Foto: Stine Benedicte Solbakken).

– Skog og næringspolitikk krever en langsiktig plan. Jeg klarer å se de lange linjene. Å få beveget Norge inn i det grønne skiftet, tar utrolig lang tid. Vi må likevel være handlekraftige. Det er 120 000 skogeiendommer i Norge, så vi er ingen liten gruppe.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg blir lett engasjert, har godt humør og er opptatt av å være oppdatert på kunnskap.

– Hva syns du er kjedelig?

– Å skrive reiseregninger, male hus og plukke stein på jordene. Det er forferdelig kjedelig, sier Veum. Datteren legger til at han ikke er god til å bake, men far forklarer at han ellers er en habil kokk.

– Hva er ditt favorittverktøy?

– Batteridrillen. Den kan jeg bruke til alt fra skismøring til snekring.

– Hva er den beste nistematen i skogen?

– Under jakta må jeg ha pølser og bacon over bålet. Og kaffe. Ingenting er så godt som bålkaffe.

Skjult talent

– Konkurransen om tømmeret øker. Hvorfor skal skogeiere velge samvirket?

– Graset er ikke grønnere på andre siden. Å levere til andre, er med på å bygge ned vårt eget. Skogsamvirket er ikke etablert for andres skyld, men for oss skogeiere. Det er vårt redskap. Vi skal ha konkurransedyktige priser og lave kostander. Samtidig er det å drifte eget selskap, som å dyrke egen skog. Det er en langsiktighet i dette fellesskapet, som gir best effekt på sikt.

– Har du et skjult talent?

– Jeg spiller gitar og synger litt. Mange tror nok også at jeg er en teoretiker i dress, men hjemme liker jeg best praktisk arbeid ute. Fram til nå har jeg ikke brukt snekker på gården. Vinterhagen er laget av tømmer jeg har hogd selv, det er skåret lokalt og huset er bygd opp av meg fra A til Å. Med mye møter og strategiske planer, er konkrete oppgaver den beste rekreasjonen.

Skogsamvirket er ikke etablert for andres skyld, men for oss skogeiere. Det er vårt redskap.

Olav A. Veum med datteren Frida foran gården.
Olav A. Veum med datteren Frida foran gården. Vinterhagen i bakgrunnen har han snekret selv. (Foto: Stine Benedicte Solbakken).