Fra furufrø til framtidsskog - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Fra furufrø til framtidsskog

Det finnes mange måter å hogge skog på. Frøtrestillingshogst påvirker landskapet på en annen måte enn flatehogst siden det blir stående igjen flere trær.

– Furua produserer frø langt oftere enn grana, og den har også et dypere rotnett. Derfor er det vanligere å satse på naturlig foryngelse av furu ved at man setter igjen frøtrær med gode tømmeregenskaper på hogstflata, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ingeborg Anker-Rasch.

I foredlingsarbeidet kalles dette plusstrær. Disse trærne skal spre frø og sikre at det kommer opp ny skog. For å få nok frø spredt utover flata settes det igjen 3-15 trær per dekar.

– Vi setter igjen færrest frøtrær på de tørre voksestedene for å unngå for mange “sterilsoner” under hvert enkelt frøtre, der kan det nemlig være krevende å få opp foryngelse. Så setter vi igjen flest frøtrær der vi forventer noe lav frøproduksjon eller at frøtrærne er utsatt for vindfelling, sier Anker-Rasch.

Frøtrestillingshogst gir et annet skogbilde enn flatehogst siden det blir stående igjen flere trær.

Frøtrær og livsløpstrær kan kombineres

Når de nye furutrærne er godt etablert, og fortrinnsvis før de er én meter høye, kan frøtrærne hogges.

– Dette må utføres på en skånsom måte slik at det ikke blir skader på de små furutrærne som er på vei opp, sier hun.

I forbindelse med en skogsdrift skal det, uavhengig av hogstform, alltid settes igjen livsløpstrær. Dette er trær som skal få vokse helt til de dør naturlig. Flere arter trives nemlig spesielt godt i gamle og døde trær, og livsløpstrærne er viktige for å ivareta artsmangfoldet i skogen.

– Der hvor frøtrær og livsløpstrær er kombinert, lar man frøtrærne stå. Man må likevel være klar over at et livsløpstre, som skal være av de eldste og groveste, ikke alltid er det ideelle frøtreet med tanke på å utvikle et kvalitetsbestand for framtiden, sier Anker-Rasch.

Ingeborg Anker-Rasch i Skogeierforbundet jobber blant annet med temaer knyttet til skogproduksjon. Foto: Tenk Tre

Markberedning for naturlig foryngelse

Markberedning er et hjelpetiltak som kan brukes for å skape bedre etablerings- og vekstvilkår for både planter og frø.

– Ved naturlig foryngelse, og ikke skogplanting, er det tilstrekkelig med en grunn markberedning. Da bearbeider man det øverste humuslaget av jorda slik at mineraljorda kommer til syne, sier hun.

En blanding av humus og mineraljord er en god spireplass. Ved en dyp markberedning vil rustjorda komme til syne.

– I rustjorda økes risikoen for de små spireplantene skyves opp av frosten. Markberedning kan utføres der humuslaget er tykkere enn tre centimeter. 

En bedre start på livet

Når store deler av humuslaget er fjernet i markberedningsflekken, får frø og planter lettere tilgang på mineraljord som inneholder mer vann og næring.

– Gran- og furuplanter som vokser i en markberedt flekk, får mindre problemer med konkurranse fra annen vegetasjon. Slik trives plantene bedre, og de blir mer robuste, sier Anker-Rasch.

Markberedning beskytter også de små gran- og furuplantene mot angrep fra gransnutebillen (Hylobius abietis), som liker å gnage på den tynne barken til små planter.

– Forskning viser at gransnutebillen ikke liker å bevege seg der det mangler vegetasjon, og den markberedte flekken gir derfor god beskyttelse for de nye trærne som skal vokse opp.

I skogbrukets miljøsertifisering er det strenge krav til hvordan og hvor markberedning kan og ikke kan gjennomføres. Det skal blant annet tas hensyn til naturmangfold, friluftsliv, reindrift, erosjonsfare, vannavrenning og kulturminner. I tillegg stilles det krav om oppløft av markberedningsaggregatet og maksimal avflekningsgrad, men selv med en rekke hensyn skal markberedningen fortsatt ende i tilstrekkelig antall godkjente spireplasser.

Her ser vi de små furutrærne på vei opp. I dette tilfellet valgte skogeier å markberede jorda i forbindelse med førtrestillingshogsten. Foto: Jan Gaute Lie.